Tanker på valgdagen, om Venstre , andre miljøpartier, fylkestinget, Danmark og Kirken. Se innlegget på origosiden min her.

I 2003 stod eg for fyrste gong som 1ste kandidat på ei valliste i Voss kommune, dengong for Raud Valallianse. Som ein litt idealistisk og tildels naiv ung mann var eg særs oppteken av å gjera ein forskjell i kommunen. Eg var overtydd om at dersom eg berre kom med gode nok argument og hadde gode forskingsrapportar i ryggen var det mogeleg å snu fleirtalet i kommunestyret i saker som eg oppfatta som viktige. Ofte oppdaga eg at personar frå andre parti kom bort til meg i pausar før avrøysting og fortalte at dei var heilt einige med meg, men diverre oppdaga eg ganske så snøgt at partipisken i dei «store» partia gjorde at framlegga mine berre stod at med 1 røyst under avrøystingane. For å få med seg dei «store» partia i framlegga sine oppdaga eg at ein må fremja framlegga sine med ein så rund ordlyd at framlegga blir så utvatna at essensen og dei endrande aspekta i framlegga til ein stor grad er borte. -Og for ein Raudt politikarar er det å leggja frå seg den politikken ein er vald inn for eit løftebrot, difor vart eg ofte ståande åleine i avrøystingar dei 4 fyrste åra.

I 2007 dobla me kommunestyregruppa vår, og eg fekk tidleg telefonar frå andre parti som ynskte å samarbeida med oss valteknisk. Om eg lovte å røysta for at X og Y fekk plass i formannskapet skulle eg få ein plass anten i levekår eller miljø og kultur. Dette syntes eg var svært positivt, og tenkte at no er det kanskje endringar på veg. Men eit par timar før avrøystingane skulle finna stad fekk høyra at personar frå dei to store partia (ap og sp) ikkje ynskte å ha med nokon frå Raudt i noko utval, men dei rekna likevel med at eg ville røysta for å få inn dei såkalla raud/grøne partia. -Dette gjorde eg ikkje, og ved sjølve ordførarvalet røysta begge Raudt sine representantar blankt.

Men det å sitja i kommunestyret for ein radikal sjel er også til tider svært morosamt. Som då eg under budsjettdebatten i 2009 baserte framlegga og argumentasjonen min på valprogramma frå Ap og Sp, og etterpå fekk verbal juling av personar frå dei respektive partia då dei meinte at framlegga mine var urealistiske.

I år er det nytt kommuneval med nye friske Raudt kandidatar som er klare til å ta fatt på kampen for ein meir rettvis fordeling av godar i Voss kommune. Ein røyst til Raudt er garanti mot kamelsvelging!

De store partiene, Ap og Høyre, må nå ta seg kraftig sammen og slutte å vingle i samferdselspolitikken! Vil de eller vil de ikke at Bergen skal ta over kollektivtrafikken igjen?

I dag (02.09) ble det arrangert debatt i Bergen Næringsråd hvor blant annet ansvaret for kollektivtrafikken ble tema. I følge NRK Hordaland svarte alle (!) partiene der at de var FOR at Bergen skulle overta ansvaret igjen. Det støtter jeg og Venstre. Problemet er at de andre partiene sin politikk på fylkesnivå sier det stikk motsatte!

Høyres Tom Christer Nilsen har kalt idéen om at Bergen skal overta ansvaret igjen for “tåpelig” (Sagt på Fagforbundets debatt). Nå ja, det er verd å merke seg og høre at Høyres fylkesordførerkandidat kaller Bergen Høyre sin politikk for tåpelig all den tid Bergen Høyre nettopp er for å ta tilbake ansvaret som i 2008 (se programmet). KrF’s Torill Sesvold Nyborg er motstander, mens KrF i Bergen som sagt skal ha sagt det motsatte i dagens debatt. Arbeiderpartiet har ikke politikk på området, og i valgboden var de negative til at dagens ordning med SKYSS skulle endres. Ruth Grung (Ap) derimot har snakket om at kommunene bør i større grad ta seg av ruteplanlegging.

Venstre er i motsetning til mange andre, FOR å delegere ansvaret for kollektivtrafikken tilbake til Bergen, både i fylkes- og lokalprogrammet

Jeg og Venstre derimot er samstemte både i Bergen og Hordaland: Bergen bør få tilbake ansvaret for kollektivtrafikken. Helt i tråd med Bergen Næringsråd sine ønsker, igjen.
Selvsagt skal ikke Bergen være seg selv nok og skal tenkte kollektivtrafikk i en større sammenheng.

Som jeg sa i NRK Hordaland sin formiddagssending i dag; SKYSS må gjerne ha driftsansvar og koordinere. Når jeg vet om ungdommer på Sotra som må komme altfor tidlige til skoledagen sin eller beboere på Møhlenpris uten buss i det hele tatt, så setter jeg folk først og systemet til side og jeg tror at nettopp for å kunne løse disse utfordringene smidig raskt og lokalt tilpasset, så kan Bergen ta over større del av ansvaret. Dette gjelder også andre regioner, for eksempel kan Sunnhordland eller Hardanger også være områder som kunne overta mer av ansvaret for kollektivtrafikken hvis dette var bedre for lokalmiljøet.

De andre partiene er i beste fall useriøse når de påstår at de er for å gi ansvaret tilbake til Bergen Kommune, det ble kanskje uttalt i en overdreven iver etter å være populære hos Bergen Næringsråd. Det er alvorlig om de slipper unna med slikt. Det er useriøst.

(Dette innlegget er også posten i min egen sone).
Da Hordaland Venstre vedtok valgprogrammet sitt sist vinter visste vi ikke at det kunne bli et SÅ stort engasjement for denne saken. I etterkant oppstod det en Facebookgruppe som krevde hurtigbåt fra Knarvik til Bergen , og nettopp dette hadde Venstre allerede vedtatt å kjempe for. Nå står det i programmet vårt ”eksempelvis mellom Knarvik og Bergen og Hjellestad og Klokkarvik”. Grunnen er at her hadde det gått båtruter tidligere eller allerede er trafikkert av et mindre ferjesamband.

Hovedpoenget med båtbusser er at man skal kunne gå om bord med samme billetter eller kort som man bruker på bussene, og at båt og buss KORRESPONDERER med hverande.*
Passasjerene om bord i en båtbuss, for eksempel fra Knarvik til Bergen sentrum, vil komme kjapt fra A til B til C og aldri tenke på å stå fast i rush eller i kø ved et trafikkuhell. Samfunnet ville dessuten spare midler til vegvedlikehold og bussene som går på land vil få bedre kapasitet.
Det er bare gode argumenter for å få båtbusser på plass.

For få år siden var det rutebåter mellom Nordhordland og Bergen. I dag er det ruter i Sunnhordland som likner på hva jeg ønsker å jobbe å få på plass i Bergensregionen også. Den vesentlige forskjellen er at dette må integreres i resten av SKYSS sitt kollektivnettverk. Det gjelder også korrespondanser. År båten ankommer skal det gå en buss i nogenlunde fornuftig tidspunkt til og fra, ikke som i dag hvor det mange steder er slik at bussen kommer om en time eller to, hvis i det hele tatt. Og det er gjerne samme selskap som trafikkerer?! Vil ikke TIDE Sjø ha passasjerer fra TIDE Buss og viza-versa?!

Miljøet
Tradisjonelle hurtigbåter er ille når det gjelder utslipp av klimagasser per passasjerkilometer. Derfor vil jeg som miljøpolitiker etterlyse NYE teknologiske løsninger som skal gjøre Hordaland sitt båtbussnett til verdens (!) mest miljøvennlige. Fylkestinget kan brukes til etterlyse og bestille helt nye innovative løsninger. Transportøkonomisk institutt har også etterlyst med innovasjonstankegang hos politikerne. Derfor trengs nyskapingspartiet Venstre ved makten.

Hvor?
Mine personlige forslag vil være å knytte sammen sentrale sjønære steder i resten av kollektivnettverket med båtruter. Dette kan være Knarvik, Sandviken, Bergen sentrum, Kleppestø, Straume, Klokkarvik, Flesland, Os og mange flere. MEN akkurat hvor mange båter, eksakte holdeplasser og rutetider må vi få noen faglige anbefalinger på.
Vi politikere skal først og fremst ha visjonen og legge ting til rette.

Byrådet i Bergen tok kort tid etter i bruk navnet ”båtbuss” i forslaget for reguleringsplan for Sandviken (Lerøy-bygget) hvor man ville at kaien skulle kunne legges til rette for at en båtbuss i nær fremtid. Dette er utbyggerne positive til. Det ville i så fall redusere behovet for parkeringsplasser ved næringsbygget. Så forhåpentligvis kan jeg og Venstre i posisjon i fylkestinget få enda flere emd på laget for å få et effektivt båtbussnettverk på plass.

Grunnlaget for fremtidens verdiskapning i Norge legges i dag. De bedriftene som skal sikre velferden vår efter 2020 er ennå ikke skapt. Det er det dagens skoleelever som må gjøre. Derfor er det viktig å satse på entreprenørskap i hele utdanningsløpet fra grunnskole av og helt frem til Universitets – og høyskolenivå. Det er dagens unge som skal sikre at vi har et bærekraftig næringsliv også i fremtiden. For å oppnå dette trenger norsk politikk et sterkere liberalt sentrum med en tydelig vilje til nyskaping og modernisering av hele samfunnet vårt. Derfor trenger Norge et sterkt Venstre som spiller på lag med fremtiden. Efter stortingsvalget 2009 har norsk politikk gått inn i et politisk vakuum og en sterkere blokkdeling enn noen gang tidligere og hvor viljen til modernisering og nyskaping er langt på vei fraværende i den politiske debatten. Dette er høyst beklagelig. Dersom ikke Norge skal sakke akterut i forhold de landene vi konkurrerer med i en åpen og internasjonal økonomi, er det viktigere enn noen gang tidligere at det tas nødvendige grep nå. Norge trenger en ny kurs mot en liberal og grønn kunnskapsøkonomi som kan sikre velferdssamfunnet for fremtidige generasjoner. Norge må derfor bli et bærekraftig lavutslippssamfunn og gjennomføre en storstilt satsing på utdanning, forskning og fornying av næringslivet.

Skal vi lykkes i fremtiden er vilje til å investere i kunnskap og utdanning helt avgjørende. For meg som aktiv venstrepolitiker handler det både om en satsing på lærerne som skolens viktigste resurs og om en kraftig satsing på forsking og om entreprenørskap i utdanningen. Det er nemlig kvaliteten i skolen og innovasjonsviljen i samfunnet som er den viktigste investeringen vi kan gjøre i dag for å sikre morgendagens velferd. En slik satsing er nemlig nøkkelen til en stadig bedre skole og til flere motiverte lærere som igjen vil kunne gi enda bedre læringsutbytte. Derfor er investering i lærerne en investering for fremtiden og min og Venstres viktigste skolesak.

Vi må også øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, satse målrettet på miljø- og klimaforskning og gi økonomiske insentiver, både til næringslivet og andre aktører som er villig til å initiere og satse på mer på forskning og grundere som er villig til å satse.
Norge trenger nemlig mange nye mange nye bedrifter i fremtiden som kan være med på å sikre velferden for kommende generasjoner. Derfor må vi legge bedre til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Skal vi lykkes med dette, må vi så raskest som mulig fjerne diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende i forhold til bl.a. sosiale ytelser. Vi må også få enklere skatteregler som kan stimulerer grundere til å satse og det må bli bedre sosiale ordninger, spesielt for kvinner som ønsker å satse på egen virksomhet. Videre må det må bli et enklere regelverk slik at grundere ikke drukner i skjema og rapporteringer og det må bli bedre tilgang på risikokapital.

Det viktigste stasingsområde vil i fremtiden imidlertid være utdanning til entreprenørskap. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap er blitt til gjennom et forpliktende samarbeid mellom nasjonalt og lokalt næringsliv, staten samt fylker og kommuner. Organisasjonens visjon er å inspirere unge til å være kreative, tenke nytt og til å skape verdier og den skal bistå skoleeier i arbeidet med å oppfylle kravene i læreplanene til entreprenørskap i utdanningen på alle nivå. Ungt entreprenørskap har gjennom en rekke programmer lagt til rette for en systematisk entreprenørskapsopplæring gjennom hele utdanningsløpet fra 4. trinn i grunnskolen og helt opp til universitets- og høyskolenivå. Ved å lære barn og unge å samarbeide, ved å utvikle kreativiteten og skapergleden til den enkelte kan dagens barn og unge få nødvendig kompetanse til å mestre fremtiden. For fremtidens næringsliv skapes ikke av seg selv. Det er det dagens elever i grunnskolen som må sørge for ved å gi dem den kompetransen de trenger for å utvikle den iboende skapertrangen og nysgjerrighet som ligger i alle mennesker.

Det hviler et stort ansvar på alle skoleeiere til å implementere entreprenørskapsarbeidet i hele utdanningsløpet, slik de nye lære- og studieplanene forutsetter. Den samme utfordringen gjelder også for Universitets- og høyskolesektoren. Som leder for Ungt Entreprenørskap i Hordaland "spiller jeg på “Fremtidslaget” Blir du med på laget slik at vi i felleskap kan inspirere dagens barn og unge til å bli morgendagens entreprenører.

Hans Carl Tveit
Gruppeleder for Venstre i Bergen.

Sjekk Hans Carl Tveit sin side på facebook her

Gode levevaner og grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Kreftforeningen vil derfor oppfordre alle lokalpolitikere til å arbeide for 100 % tobakksfri skole- og arbeidstid ved alle landets videregående skoler, styrking av skolehelsetjenesten, én times fysisk aktivitet for alle elever i ungdomsskolen og gratis frukt og grønt for alle elever i grunnskolen.

Forskning viser at omtrent en tredjedel av alle krefttilfeller og annen alvorlig sykdom som diabetes og hjerte-karsykdommer kan forebygges ved at folk spiser sunnere, lar være å røyke og beveger seg mer. I tillegg viser forskning at helsefremmende tiltak i skolen også bedrer barn og unges læreevne. Samhandlingsreformen, med ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov, tillegger kommunene nye og viktige roller for det lokale folkehelsearbeidet. Men makter kommunene å følge opp? Er det vilje til å gjøre noe nå, selv om vi først om flere år vil kunne høste frukter av forebygging?

Kreftforeningen mener skolen er den viktigste fellesarena som kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse. Kreftforeningen oppfordrer alle fylker til å gjøre som Vest-Agder og Nordland og innføre tobakksfri skole- og arbeidstid. Flere skoler har etterlyst et felles regelverk, regler som vil kunne ha en signaleffekt om at tobakksbruk og skole ikke hører sammen. Enkelte skoler har uttalt at denne signaleffekten er så viktig at den må veie tyngre enn bekymringen om at håndhevingen av tiltaket kan bli utfordrende. Det er et paradoks at skoler med avsatte røykesoner legger til rette for tobakksbruk blant elever, når et flertall av elevene er under 18 år og dermed ikke har lov til å kjøpe tobakk. 6 av 10 sekstenåringer oppgir at det er på skolen de røyker mest. Mange opplever sterkt press fra medelever når det gjelder å begynne med tobakk – både snus og røyk. Har man først begynt og røyke som ung er det som kjent ikke like enkelt å slutte. Tobakksfri skoletid handler ikke om umyndiggjøring av skoleungdommen, men om å fjerne en av hovedarenaene der unge begynner med tobakk.

Skolehelsetjenesten er blitt en salderingspost og en nedprioritert oppgave i mange kommuner. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever på barne-, ungdoms- og videregående skoler. Helsesøster har ansvar for å overvåke barn og unges fysiske, psykiske og sosiale helse og iverksette tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave i kommunene, og selv om politikere og byråkrater er enige om at den må bli bedre, viser undersøkelser at ved enkelte skoler har hver elev tilgang på bare ett minutt med helsesøster hver per uke.

Mat og fysisk aktivitet er grunnleggende viktig i et læringsmiljø som skal fremme helse, trivsel og læring og oppfylle elevenes rett i henhold til opplæringsloven. Fra høsten 2008 ble kommunene lovpålagt å tilby alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis skolefrukt. Disse utgjør omtrent halvparten av elevmassen i grunnskolen, og elevene er svært fornøyd med tilbudet. Gratis skolefrukt koster mindre enn fire kroner per elev hver dag. Kreftforeningen arbeider for alle elever i grunnskolen skal omfattes av ordningen. Kommunene har som skoleeier et stort ansvar for å iverksette tiltaket slik at elevene får det tilbudet de har krav på.

I 2009 fikk elevene på mellomtrinnet (5. – 7. klasse) en lovfestet rett til litt fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Et skritt i riktig retning, men rettigheten gjelder kun noen klassetrinn og gir fortsatt for lite tid til fysisk aktivitet pr uke. Kreftforeningen mener at standarden i norsk skole må være at alle elever har en times fysisk aktivitet hver skoledag.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen
Grace Ellen Gjuvsland, seksjonssjef i Vest

Dette er stedet hvor velgerne slipper til!
Bergensavisen vil være tett på valgkampen frem til kommune- og fylkestingvalget den 12. september. Vi vil følge politikerne, løftene og bringe fakta frem til velgerne.

Velgernes meninger
Men vi ønsker også at velgerne selv skal få ordet. Hva er du opptatt av, hva vil du politikerne skal gjøre fremover? Hva er best for folk i din kommune eller i Hordaland?
Vi håper at politikerne kjenner sin besøkelsestid og leser hva dere skriver og tar det innover seg og kommer med svar tilbake, og selvsagt egne innlegg som åpner for debatt.

Vi oppfordrer samtidig deg til å følge god takt og tone, holde deg til saken, og få frem hva du vil, uten å være ufin mot andre.

Dere vil se at det finnes eldre innlegg lenger nede her, det er fordi det er samme webside som ble brukt under valget i 2009. Vi har valgt å ikke fjerne dette, det kan jo være for spesielt interesserte som vil se hva debattene da var.

Klikk “Skriv et innlegg” til høyre og skriv hva du har på hjertet.

KJØR DEBATT!

Når man klikker på “valg” eller valg2011 på BA sine sider kommer det mye gamle artikler frem? Anbefaler i mellomtiden origo.no/alf-helge eller facebook.com/alfhelgegreaker for litt nyere politikk :-)

Venstre og Lars Sponheim har gjort et katastrofalt dårlig valg. Når 98,6 prosent av stemmene er talt opp, er Venstre under sperregrensen. Partileder Lars Sponheim har mistet sitt stortingsmandat i Hordaland.

Regjeringspartienes valgseier skyldes selvsagt at et flertall av velgerne støtter regjeringens politikk. Men mangelen på et tydelig alternativ på borgerlig side har også gjort sitt. Den borgerlige siden, med nettopp Venstre og Lars Sponheim i spissen, har sørget for å blokkere enhver mulighet for en borgerlig regjering. Det ble Sponheim durabelig straffet for av velgerne, og det var til pass for ham. Han stakk kjepper i hjulene for egne og andre borgerlige velgere med sitt Frp-ultimatum. Så hard var velgernes dom at han gikk av som partileder på direkten på NRK.

Sponheims ultimatum førte til at den borgerlig siden fremsto som splittet. Venstres visjon var et sterkt sentrum og et sterekt Høyre. Den visjonen minnet mest om en utopi, all den tid Frp hadde stabilt gode målinger.

Det har vært tydelig for all verden at Frp er garantisten for en borgerlig regjering. Venstre og Lars Sponheim har nærmest fremstått som Arbeiderpartiets lakeier. Det var uklokt. Derfor har velgerne straffet Venstre.

DE SISTE dagene har mange spådd dødt løp mellom den rødgrønne og den borgerlige blokken. Slik ser det, i skrivende stund, ikke ut til å bli. Det later til at de rødgrønne holder stand og vinner stortingsvalget.

DET ER IKKE uvanlig at de partiene som sitter i regjering taper popularitet. Det kalles regjeringsslitasje. Det ser vi ikke i nevneverdig grad ved dette valget. Det foreløpige resultatet viser minimal slitasje for de rødgrønne samlet sett.

ÅRETS VALG later til å bi historisk. Vi må 16 år tilbake, da Gro Harlem Brundtland var statsminister, for å finne en regjering som greide å bli sittende ved makten etter et valg. Vi må hele 40 år tilbake i tid, til 1969, for å finne en flertallsregjering som beholder flertallet etter et valg. I 1985 ble det borgerlig seier etter borgerlig flertall perioden før, men da havnet Frp på vippen og felte regjeringen Willoch året etter.

TRIUMF: En rødgrønn valgseier er en triumf for statsminister Jens Stoltenberg. De fire siste årene har han ledet et regjeringskollegium Norge aldri tidligere har sett maken til. Men årene i regjeringskontorene har ikke bare gått på skinner. Det har vært betydelig turbulens. Spesielt i den første tiden gjorde flere statsråder oppsiktsvekkende bommerter og satte hele regjeringsprosjektet i et dårlig lys. I tillegg var det til dels kraftige dragkamper innad i regjeringspartiene, spesielt i SV, som flere ganger var på nippet til å marsjere ut.

SOLID JENS: Når regjeringen har greid å ri stormene av og komme tilbake for fullt, skyldes det først og fremst statsministeren selv. Han var vist en solid evne til å bygge bro mellom de tre partiene i regjeringen og skapt en god lagånd. Dertil kommer at han er landets desidert mest populære politiker. Halvparten av landets velgere mener han er best egnet til denne oppgaven.

FRP-VIND: Meningsmålinger, særlig tidlig i valgkampen, tydet på at Frp ville gjøre et brakvalg. Rett nok er partiet landets nest største, men den store medvinden ser ut til å utebli. Det gjør den også for Høyre, selv om Høyre ikke overraskende får fremgang etter katastrofevalget for fire år siden. Men ikke fremgang nok.

UTYDELIG: Regjeringspartienes tilsynelatende valgseier skyldes selvsagt at et flertall av velgerne støtter regjeringens politikk. Men mangelen på et tydelig alternativ på borgerlig side har også gjort sitt. Velgere vet hva de har hatt, men de vet ikke hva de kan komme til å få. Den borgerlige siden, med venstre og Lars Sponheim i spissen, har sørget for å blokkere enhver mulighet for en borgerlig regjering. Det eneste reelle, borgerlige alternativet var til slutt en regjering med Høyre og Frp. Dermed ser det nå ut til at et flertall av velgerne velger rødgrønt i fire nye år.

Fyrst må eg få framheva at eg har stor sympati med heimesitjarane!

Det er stadig fleire som seier at uansett kva ein røyster, ser ein minimale endringar. Eg trur at dei som påstår dette har mykje rett. Diverre er ikkje media så flinke til å opplyse folk om at det finst alternativ til det etablerte systemet, og når dei trekk fram alternative retningar er det mest fokus på kva som skjedde for over 30 år sidan. Dei vala me har i dag, slik eg ser det, står mellom å røysta på eit av partia som alt sit på stortinget, sitja heime, eller å røysta på eit parti som ynskjer endring.

I Noreg har me politikere frå det ytterste høgre til SV på venstresida som alle påstår at dei står for noko unikt, radikalt og mykje betre enn andre. Men er dette sant? – Absolutt ikkje, er min påstand. Om partiet heiter FrP eller SV vil framleis kapitalismen ligge i botten og bestemma den praktiske politikken til partia med ein gong dei kjem i possisjon. Systemet me har legg store føringar for kva som er mogeleg å gjennomføra.

Raudt meiner at det er kapitalismen, og ikkje menneskets natur, som er hindringa for å skape eit rettferdig og solidarisk samfunn. Raudt er imot marknadsliberalistanes tru på fri konkurranse som grunnlag for samfunnsutviklinga. Me kan ikkje forsvara eit system som har som mål å skape vinnarar og taparar av folk.

Raudt har sagt at dei vil støtta ein ny Raud/Grøn regjering, ikkje fordi me tykkjer denne er så bra, men fordi alternativet er endå verre. Torstein Dahle, Raudt sin fyrstekandidat i Hordaland, vil vera ein markert røyst for Hordaland og distrikta. Og ikkje minst vil han gjera alt han kan for å pressa regjeringa til å føra ein meir rettvis politikk. Å røysta Torstein Dahle inn på stortinget vil vera ein røyst for forandring!

Nyleg vart 45 pelsdyrfarmar meldt til politiet av ei dyrevernsgruppe. Aktivistane tok seg i sommar ulovleg inn på 45 pelsdyrfarmar over heile landet. Om dette er riktig måte å gjera det på skal eg ikkje grunne så mykje på, men det er heilt klart at når resultatet var at dei fann skadde dyr på samtlege farmar ser ein at kontrollen til mydigheitene iallefall er for dårlege. Dyrevernarane dokumenterte funna sine med omlag 7000 bilete.

Denne saka er ikkje særleg overaskande for dei som har fulgt litt med på kva denne “næringa” har drive med tidlegare. Det som kanskje er meir overaskande er alle dei politiske partia som plutseleg yttrar seg i negative ordelag mot pelsdyrnæringa. Ingen av dei partia som i det siste har yttra seg har programfesta noko avvikling av statsstøtta til pelsdyrfarmarane.

Ein nyfrelst Raudt velgjar kom nyleg bort til val-standen vår på Voss og kunne fortelje oss at han hadde gått igjennom programma til alle dei 8 stortingspartia, samt programmet til Raudt, og hadde funne ut at Raudt var det einaste partiet som hadde programfesta å avvikla statsstøtta til pelsdyrfarmarane.