Gode levevaner og grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Kreftforeningen vil derfor oppfordre alle lokalpolitikere til å arbeide for 100 % tobakksfri skole- og arbeidstid ved alle landets videregående skoler, styrking av skolehelsetjenesten, én times fysisk aktivitet for alle elever i ungdomsskolen og gratis frukt og grønt for alle elever i grunnskolen.

Forskning viser at omtrent en tredjedel av alle krefttilfeller og annen alvorlig sykdom som diabetes og hjerte-karsykdommer kan forebygges ved at folk spiser sunnere, lar være å røyke og beveger seg mer. I tillegg viser forskning at helsefremmende tiltak i skolen også bedrer barn og unges læreevne. Samhandlingsreformen, med ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov, tillegger kommunene nye og viktige roller for det lokale folkehelsearbeidet. Men makter kommunene å følge opp? Er det vilje til å gjøre noe nå, selv om vi først om flere år vil kunne høste frukter av forebygging?

Kreftforeningen mener skolen er den viktigste fellesarena som kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse. Kreftforeningen oppfordrer alle fylker til å gjøre som Vest-Agder og Nordland og innføre tobakksfri skole- og arbeidstid. Flere skoler har etterlyst et felles regelverk, regler som vil kunne ha en signaleffekt om at tobakksbruk og skole ikke hører sammen. Enkelte skoler har uttalt at denne signaleffekten er så viktig at den må veie tyngre enn bekymringen om at håndhevingen av tiltaket kan bli utfordrende. Det er et paradoks at skoler med avsatte røykesoner legger til rette for tobakksbruk blant elever, når et flertall av elevene er under 18 år og dermed ikke har lov til å kjøpe tobakk. 6 av 10 sekstenåringer oppgir at det er på skolen de røyker mest. Mange opplever sterkt press fra medelever når det gjelder å begynne med tobakk – både snus og røyk. Har man først begynt og røyke som ung er det som kjent ikke like enkelt å slutte. Tobakksfri skoletid handler ikke om umyndiggjøring av skoleungdommen, men om å fjerne en av hovedarenaene der unge begynner med tobakk.

Skolehelsetjenesten er blitt en salderingspost og en nedprioritert oppgave i mange kommuner. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever på barne-, ungdoms- og videregående skoler. Helsesøster har ansvar for å overvåke barn og unges fysiske, psykiske og sosiale helse og iverksette tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave i kommunene, og selv om politikere og byråkrater er enige om at den må bli bedre, viser undersøkelser at ved enkelte skoler har hver elev tilgang på bare ett minutt med helsesøster hver per uke.

Mat og fysisk aktivitet er grunnleggende viktig i et læringsmiljø som skal fremme helse, trivsel og læring og oppfylle elevenes rett i henhold til opplæringsloven. Fra høsten 2008 ble kommunene lovpålagt å tilby alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis skolefrukt. Disse utgjør omtrent halvparten av elevmassen i grunnskolen, og elevene er svært fornøyd med tilbudet. Gratis skolefrukt koster mindre enn fire kroner per elev hver dag. Kreftforeningen arbeider for alle elever i grunnskolen skal omfattes av ordningen. Kommunene har som skoleeier et stort ansvar for å iverksette tiltaket slik at elevene får det tilbudet de har krav på.

I 2009 fikk elevene på mellomtrinnet (5. – 7. klasse) en lovfestet rett til litt fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Et skritt i riktig retning, men rettigheten gjelder kun noen klassetrinn og gir fortsatt for lite tid til fysisk aktivitet pr uke. Kreftforeningen mener at standarden i norsk skole må være at alle elever har en times fysisk aktivitet hver skoledag.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen
Grace Ellen Gjuvsland, seksjonssjef i Vest