I 2003 stod eg for fyrste gong som 1ste kandidat på ei valliste i Voss kommune, dengong for Raud Valallianse. Som ein litt idealistisk og tildels naiv ung mann var eg særs oppteken av å gjera ein forskjell i kommunen. Eg var overtydd om at dersom eg berre kom med gode nok argument og hadde gode forskingsrapportar i ryggen var det mogeleg å snu fleirtalet i kommunestyret i saker som eg oppfatta som viktige. Ofte oppdaga eg at personar frå andre parti kom bort til meg i pausar før avrøysting og fortalte at dei var heilt einige med meg, men diverre oppdaga eg ganske så snøgt at partipisken i dei «store» partia gjorde at framlegga mine berre stod at med 1 røyst under avrøystingane. For å få med seg dei «store» partia i framlegga sine oppdaga eg at ein må fremja framlegga sine med ein så rund ordlyd at framlegga blir så utvatna at essensen og dei endrande aspekta i framlegga til ein stor grad er borte. -Og for ein Raudt politikarar er det å leggja frå seg den politikken ein er vald inn for eit løftebrot, difor vart eg ofte ståande åleine i avrøystingar dei 4 fyrste åra.

De store partiene, Ap og Høyre, må nå ta seg kraftig sammen og slutte å vingle i samferdselspolitikken! Vil de eller vil de ikke at Bergen skal ta over kollektivtrafikken igjen?

I dag (02.09) ble det arrangert debatt i Bergen Næringsråd hvor blant annet ansvaret for kollektivtrafikken ble tema. I følge NRK Hordaland svarte alle (!) partiene der at de var FOR at Bergen skulle overta ansvaret igjen. Det støtter jeg og Venstre. Problemet er at de andre partiene sin politikk på fylkesnivå sier det stikk motsatte!

(Dette innlegget er også posten i min egen sone).

Grunnlaget for fremtidens verdiskapning i Norge legges i dag. De bedriftene som skal sikre velferden vår efter 2020 er ennå ikke skapt. Det er det dagens skoleelever som må gjøre. Derfor er det viktig å satse på entreprenørskap i hele utdanningsløpet fra grunnskole av og helt frem til Universitets – og høyskolenivå. Det er dagens unge som skal sikre at vi har et bærekraftig næringsliv også i fremtiden. For å oppnå dette trenger norsk politikk et sterkere liberalt sentrum med en tydelig vilje til nyskaping og modernisering av hele samfunnet vårt. Derfor trenger Norge et sterkt Venstre som spiller på lag med fremtiden. Efter stortingsvalget 2009 har norsk politikk gått inn i et politisk vakuum og en sterkere blokkdeling enn noen gang tidligere og hvor viljen til modernisering og nyskaping er langt på vei fraværende i den politiske debatten. Dette er høyst beklagelig. Dersom ikke Norge skal sakke akterut i forhold de landene vi konkurrerer med i en åpen og internasjonal økonomi, er det viktigere enn noen gang tidligere at det tas nødvendige grep nå. Norge trenger en ny kurs mot en liberal og grønn kunnskapsøkonomi som kan sikre velferdssamfunnet for fremtidige generasjoner. Norge må derfor bli et bærekraftig lavutslippssamfunn og gjennomføre en storstilt satsing på utdanning, forskning og fornying av næringslivet.

Skal vi lykkes i fremtiden er vilje til å investere i kunnskap og utdanning helt avgjørende. For meg som aktiv venstrepolitiker handler det både om en satsing på lærerne som skolens viktigste resurs og om en kraftig satsing på forsking og om entreprenørskap i utdanningen. Det er nemlig kvaliteten i skolen og innovasjonsviljen i samfunnet som er den viktigste investeringen vi kan gjøre i dag for å sikre morgendagens velferd. En slik satsing er nemlig nøkkelen til en stadig bedre skole og til flere motiverte lærere som igjen vil kunne gi enda bedre læringsutbytte. Derfor er investering i lærerne en investering for fremtiden og min og Venstres viktigste skolesak.

Gode levevaner og grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Kreftforeningen vil derfor oppfordre alle lokalpolitikere til å arbeide for 100 % tobakksfri skole- og arbeidstid ved alle landets videregående skoler, styrking av skolehelsetjenesten, én times fysisk aktivitet for alle elever i ungdomsskolen og gratis frukt og grønt for alle elever i grunnskolen.

Dette er stedet hvor velgerne slipper til!

Bergensavisen vil være tett på valgkampen frem til kommune- og fylkestingvalget den 12. september. Vi vil følge politikerne, løftene og bringe fakta frem til velgerne.

Når man klikker på “valg” eller valg2011 på BA sine sider kommer det mye gamle artikler frem? Anbefaler i mellomtiden origo.no/alf-helge eller facebook.com/alfhelgegreaker for litt nyere politikk :-)

Venstre og Lars Sponheim har gjort et katastrofalt dårlig valg. Når 98,6 prosent av stemmene er talt opp, er Venstre under sperregrensen. Partileder Lars Sponheim har mistet sitt stortingsmandat i Hordaland.

Regjeringspartienes valgseier skyldes selvsagt at et flertall av velgerne støtter regjeringens politikk. Men mangelen på et tydelig alternativ på borgerlig side har også gjort sitt. Den borgerlige siden, med nettopp Venstre og Lars Sponheim i spissen, har sørget for å blokkere enhver mulighet for en borgerlig regjering. Det ble Sponheim durabelig straffet for av velgerne, og det var til pass for ham. Han stakk kjepper i hjulene for egne og andre borgerlige velgere med sitt Frp-ultimatum. Så hard var velgernes dom at han gikk av som partileder på direkten på NRK.

DE SISTE dagene har mange spådd dødt løp mellom den rødgrønne og den borgerlige blokken. Slik ser det, i skrivende stund, ikke ut til å bli. Det later til at de rødgrønne holder stand og vinner stortingsvalget.

DET ER IKKE uvanlig at de partiene som sitter i regjering taper popularitet. Det kalles regjeringsslitasje. Det ser vi ikke i nevneverdig grad ved dette valget. Det foreløpige resultatet viser minimal slitasje for de rødgrønne samlet sett.

Fyrst må eg få framheva at eg har stor sympati med heimesitjarane!

Det er stadig fleire som seier at uansett kva ein røyster, ser ein minimale endringar. Eg trur at dei som påstår dette har mykje rett. Diverre er ikkje media så flinke til å opplyse folk om at det finst alternativ til det etablerte systemet, og når dei trekk fram alternative retningar er det mest fokus på kva som skjedde for over 30 år sidan. Dei vala me har i dag, slik eg ser det, står mellom å røysta på eit av partia som alt sit på stortinget, sitja heime, eller å røysta på eit parti som ynskjer endring.

Nyleg vart 45 pelsdyrfarmar meldt til politiet av ei dyrevernsgruppe. Aktivistane tok seg i sommar ulovleg inn på 45 pelsdyrfarmar over heile landet. Om dette er riktig måte å gjera det på skal eg ikkje grunne så mykje på, men det er heilt klart at når resultatet var at dei fann skadde dyr på samtlege farmar ser ein at kontrollen til mydigheitene iallefall er for dårlege. Dyrevernarane dokumenterte funna sine med omlag 7000 bilete.

Denne saka er ikkje særleg overaskande for dei som har fulgt litt med på kva denne “næringa” har drive med tidlegare. Det som kanskje er meir overaskande er alle dei politiske partia som plutseleg yttrar seg i negative ordelag mot pelsdyrnæringa. Ingen av dei partia som i det siste har yttra seg har programfesta noko avvikling av statsstøtta til pelsdyrfarmarane.

Lokalsjukehusa er ein hjørnestein i norsk helsevesen og i infrastrukturen i mange lokalsamfunn i distrikts-Noreg. Dei er svært viktige for folks tryggleik, og dei betyr mykje for busettinga og for å oppretthalde og etablere næringsliv og arbeidsplassar. I tillegg er dei viktige kvinnearbeidsplassar i distrikta.

Det beste for alle er at ein pasient vert handsama på lågaste effektive omsorgsnivå – det såkalla leon-prinsippet i norsk helsevesen. Undersøkingar syner at 50–70 % av alle tilfelle av strakshjelp kan handsamast på lokalsjukehus. Å handsame vanlege lidingar med å legge pasienten inn på eit spesialisert sjukehus eller på ei spesialisert eining er eit dårlegare og dyrare tilbod.

Eg har dei siste dagane lese litt igjennom dei ulike val-fleska frå partia, og har konkludert med at me går gode tider i møte.

• FrP ynskjer å gje 10 milliarder ekstra til kommunane, samt 7,5 milliarder ekstra i 2010

Den norske velferdsstaten er eit resultat av mange tiårs kamp for å sette fellesskapsinteressene i samfunnet framfor enkeltinteressene.

Vi har oppnådd eit system der ein nærmar seg like rettar til sentrale samfunnsgode som helse, utdanning og sosiale ytingar. Mykje av rosa for dette skal arbeidarpartiet ha, for den innsatsen dei gjorde i etterkrigsåra.

Ønsker du at det bygges Ringvei Øst fra Midtun til Vågsbotten?

NAF Bergen og Omegn har spurt partiene og stortingskandidatene fra vårt fylke om en del viktige samferdselsprosjekter. Spørsmålet er om de går inn for prosjektet eller ikke.

01.08.2009

NAF Bergen og Omegn har spurt partiene og stortingskandidatene fra vårt fylke om en del viktige samferdselsprosjekter. Spørsmålet er om de går inn for prosjektet eller ikke. Dersom du synes det er viktig å få bygget en ny Arnatunnel for bil gjennom Ulriken, skal du vite at Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre går inn for dette. De andre partiene og deres kandidater svarer ikke.

Korleis kan intelligente politikarar og journalistar akseptere at asylpolitikk blir debattert på ein så uintelligent måte som det tilfellet er i dag? Uintelligent fordi den einaste problemstillinga som blir debattert er om talet på asylsøkarar går opp eller ned frå månad til månad, heilt uavhengig av andre faktorar. Går talet ned er det bevis på at politikken er god, om talet går opp er det teikn på at politikken er dårleg. Om det kjem færre asylsøkarar til Noreg enn til Sverige og Danmark er politikken god, om det kjem fleire er politikken dårleg.

Resultatet av den einspora asyldebatten har blitt ein politisk konkurranse der målet for dei fleste partia er å framstå som det strengaste. Det har blitt legitimt å massemistenke asylsøkarar for å vere kjeltringar, og ingen reagerar lenger på politikarar som vil ofre samfunnets grunnleggjande verdiar for å hindre at asylsøkarane kjem til Noreg. Det er eit faresignal at sjølv Jonas Gahr Støre i debatt på NRK 19.august nølte med å svare programleiaren om han støtta Frps framlegg om å opprette lukka asylmottak eller ikkje. Eg hadde forventa at vår kloke utanriksminister ville slått knyttneven i bordet og fortalt programleiar, motdebattantar og tilhøyrarar at liberale demokrati som det norske ikkje fengslar menneske som ikkje har gjort noko kriminelt, for det er det lukka asylmottak er. Framlegget går ut på å nekte asylsøkarar fridom til å bevege seg rundt i samfunnet i tilfelle dei ein gong kjem til å gjere noko kriminelt. Dette er politikk ein forventar frå diktatur som Nord-Korea, Kviterussland og Saudi-Arabia, men kven bryr seg om det?

DEMOKRATENE har laget sin egen valgbrosjyre, som de ifølge eget utsagn skal «pepre» postkasser med. Det samme gjør de fleste andre partier som stiller til valg denne høsten. Forskjellen på Demokratene og den øvrige partifloraen er at Demokratene, som befinner seg på ytterste høyre fløy, tar i bruk svært sterk retorikk i presentasjonen av sitt budskap.

BROSJYREN til Demokratene, som i disse dager dumper ned i bergensernes postkasser, har fått tittelen «Hvem er farligst?». Under tittelen er det et bilde av en bjørn, en ulv og Osama bin Laden. Brosjyren inneholder også bilder av demonstrerende muslimer, en forslått kvinnekropp og en død bjørn. I Demokratenes valgbrosjyre kan vi blant annet lese at stadig flere muslimer kommer til Norge, og «opptøyer med drap, vold, steinknusing og brenning av biler og bygninger, vil bli hverdagskost når muslimer demonstrerer».

Innvandringsdebatt endar mest alltid i rasistiske tendensar og undertonar. Eg las ein god kronikk om saka i dag:

Ved å fokusere på problematiske enkelteksempel i innvandringspolitikken, og gjøre dette til premisser for hele debatten, opprettholdes intoleransen overfor våre nye landsmenn. Dette undergraver også de positive tiltakenes integrasjonseffekt. At også landets største parti, et parti med sosial samvittighet, bidrar til dette, blandt annet gjennom negative holdniger og innstramming i asylpolitikken er ikke bare et paradoks. Det er en skam.